TEKST: Finn Bø. MELODI: Lars-Erik Larsson D Hvor hen du går i li og fjell, A D en vinterdag, en sommerkveld, A7 D ved fjord og fossevell, D fra eng og mo med furutrær, A D fra havets bryn med fiskervær A7 D og til de hvite skjær, A Em A Em møter du landet i trefarvet drakt, A Em A A7 svøpt i et gjenskinn av flaggets farveprakt. D G (H7) Em Se, en hvitstammet bjerk oppi hei - en E7 A7 rammer striper av blåklokker inn D A D mot den rødmalte stuen ved veien; G D A7 D det er flagget som vaier i vind! G (H7) Em Ja, så hvit som hvite er sne - en, E7 A7 og det røde har kveldssolen fått, D A D og det blå gav sin farve til breen, G D A7 D det er Norge i rødt, hvitt og blått. En vårdag i en solskinnsstund på benker i Studenterlund der sitter han og hun, to unge nyutsprungne russ, to ganske nylig tente bluss, i tyve grader pluss. Hun er som en gryende forsommerdag, som farves av gjenskinnet fra det norske flagg. Ja, så hvit som det hvite er kjolen, og så rødt som det rø` hennes kinn, hennes øyne er blå som fiolen, hun er flagget som vaier i vind. Han har freidig og hvitlugget panne, og en lue i rødt har han fått. Med en lyseblå tiltro til landet står vår ungdom i rødt, hvitt og blått. De kjempet både hun og han! Nå lyser seirens baunebrann utover Norges land. Mot himlen stiger flagg ved flagg som tusen gledesbål i dag for alle vunne slag. Det knitrer som før over hytte og slott et flammende merke i rødt og hvitt og blått. Som et regnbuens tegn under skyen skal det evig i fremtiden stå. Se, det glitrer igjen over byen i det røde og hvite og blå. La det runge fra gaten og torget, over landet som nordmenn har fått: Du er vårt, du er vårt, gamle Norge! Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått.